Veslemo stakk av med den jeveste prisen!

”Høsten 1998 kjøpte et ungt samboerpar med ei lita datter, restene av et gammelt gårdsbruk på Haukerød i Sandefjord. De fleste ville kalt det en rønne og bare jevne huset med jorden, men disse to så muligheten til å skape en drøm.»

«Amalie Ree og Morten Harangen var henholdsvis 24 og 23 år den gang, og endelig i 2009 – 11 år, to barnefødsler og mange arbeidstimer senere – kan de definere huset som ferdig!”

Slik begynner søknaden til Amalie og Morten, som etter spennende finalrunder til slutt ble kåret som vinner av Ekteriørprisen 2009.

Siden det unge paret kjøpte Veslemo har det blitt lagt ned enormt med arbeidstimer på restaurering ved å ta vare på alt fra gamle tømmervegger til håndblåste vindusglass. De har fått laget kopi av original inngangsdør, beholdt plassbygde kjøkkenskap og fått produsert spesiallister til skjørtekant og vinduslister på den gamle høvelen til Telemark museum.

Ikke en eneste vegg, tak eller gulv har fått stå urørt og 7 tonn koks og leire har blitt fjernet fra etasjeskillet. Huset har fått arker for bedre utnyttelse av 2. etasje, det har blitt isolert og kledningen har blitt skiftet. Målet har hele tiden vært å ta vare på mest mulig men samtidig gjøre huset så brukervennlig som mulig.

Materialene som er brukt i prosessen, er i hovedsak kjøpt hos Byggmakker Carlsen Fritzøe i Sandefjord.

Veslemos historie
Ingen vet hvor gammel gården er, men den eldste dokumentasjonen er fra 1856. Selve stuen er et eget lite tømmerhus som ble flyttet til tomten fra ukjent plass, og resten av huset ble bygget rundt denne tømmerstua. Veslemo har blant annet blitt benyttet som omgangsskole og pensjonat for omreisende predikanter samtidig som Mo kirke/menighet startet opp med sine første møter i dette huset. Det ble blant annet dyrket lin på gården ved siden av vanlig gårdsdrift med dyr og grønnsaker.

Amalie og Morten omtaler huset som sitt livsprosjektet. De bruker det som inspirasjonskilde daglig, både i jobb og på fritiden, og håper andre også kan ha glede av en tur inn i deres verden.

Amalie leker med tanken om å få skrevet en bok gårdshistorien og boligprosjektet etter hvert, men innen den tid skal uthuset få en ansiktsløftning, en garasje som ser ut som en låve må på plass og de drømmer også om et bryggerhus og et anneks for å gjenskape følelesen av et gårdstun… Vi lover å følge dem videre

En solfylt aprildag fikk Amalie og Morten overrekket sjekken på 150.000,- plakett og t-skjorter. Tone Bente Bergene Holm og Ivar Vedeld fra juryen forklarte bakgrunnen for prisen og juryens begrunnelse. Til stede var håndverkere, representanter for byggevarehandelen Byggmakker Carlsen Fritzøe, venner og naboer som har vært til uvurderlig hjelp og lokal presse.

Blant gjestene under overrekkelsen var Sandefjord Blad. De har i tillegg til nyhetssaken lagt ut et bildegalleri.

Les også saken som Østlandsposten skrev.

Juryens kommentarer:

Det var mange gode søknader i kategorien og alle tre finalistene ville alle vært verdige vinnere. En omfattende og personlig søknad med gode bilder bidro til at ”Veslemo” stakk av med seieren.

Et omfattende rehabiliteringsprosjekt som har vart i mer enn ti år. Et prosjekt som ble påstartet av et ungt, uerfarent par med en drøm om et ”gårdstun”. Fullendt av det som har blitt en familie på fem med mange erfaringer og færre ”tommeltotter”. Les mer på våre nettsider.

Fra sommerhus til helårsbolig

Ytterst på Nesoddtangen ble det i 1898 bygget et sommerhus, som ble utvidet i 1917. I 2001 overtok familien huset. Området huset ligger i er fremdeles preget av den gamle stilen og fritidshusene som ble bygget på begynnelsen av forrige århundre. De var derfor viktig for dem å føre huset tilbake til denne stilen og dermed bidra til at området bevarer sin spesielle egenart.

Familien og naboene hadde bilder tilbake til 50-tallet som viser de opprinnelige sveitserstil-detaljene og fargebruk og det var dette som var utgangspunktet da de satte igang med påbyggingen og restaurering. Det ble tegnet et påbygg på det gamle huset som tok hensyn til eksisterende arkitektur, men der hele huset ble tilbakeført til den opprinnelige stilen med stram sveitser, altså uten store utskjæringer og dekorert mønepynt.

Da kledningen på den gamle delen av huset ble revet fant de også detaljer som hjalp til å etablere stilen for den nye fasaden, som blant annet innebar:

• lys oker farge med hvite detaljer og bjelker
• liggende kledning i 1.etg
• stående kledning i 2.etg
• store takutspring med synlig bjelkelag
• merkete etasjeskiller med bjelkekloss stikkende på utsiden
• vindusdekor kopiert etter gamle fotografier

Resultatet ble et stort og flott hus med plass til en familie på 5. De er svært godt fornøyde med å ha fått en bolig med moderne standard, der man slipper å måtte gå med ullsokker og tøfler hele året

Skogvokterboligen «Sollia»

I Sjøbygda i Verdal ligger en skogvokterbolig fra 1916. Da paret overtok huset i 2005 var det sterkt preget av manglende vedlikehold. Deler av kledningen og annet treverk var råttent og taket var ikke tett. Flere vinduer måtte skiftes eller restaureres.

Det mest omfattende jobben ble å redde det sidebygget som opprinnelig var hønehus, vedskjul og høyloft. Dette sto i fare for å rase sammen. Paret startet med ny grunnmur og nå har tilbygget blitt en splitter ny leilighet.

Et annet omfattende prosjektet er en veranda med tak som er bygget ut mot hagen. Her var det opprinnellig kun et lite vindu høyt på veggen uten mulighet til å gå ut i hagen. Inne på verandaen ble det bygget benker med rom for å oppbevare puter o.l. samt bygd inn en gammel divan som er arvet.

Det tredje utvendige prosjektet var et karnapp ut fra stua med altan på toppen med utgang fra det største soverommet. Dette ble bygget etter modell av det opprinnelige inngangspartiet på forsiden av huset. Stua var i utgangspunktet veldig mørk med kun to små vinduer. Nå er karnappløsningen kledd med store vinduer. Her kommer det sprosser som står i stil med resten av huset.

Huset er kledd med en spesiallaget Barokk-profil, identisk med opprinnelig kledning. De har fått kyndig hjelp både med dette og med å kopiere profilen til listverket innvendig.

Vi vil gjerne trekke frem dette prosjektet, for å vise at det slett ikke er størrelsen det kommer an på når det skal kåres vinnere av Bergene Holm Inspirasjonspris! Sammen med søknader som viste enorme villaer og svært omfattende byggeprosjekter, kom likevel dette hundehuset langt opp i konkurransen.

Datter i huset er hundekjører, og ønsket å få bygget et vinterisolert hundehus til kennelen sin. Selv om huset er lite, er alle detaljer nøye planlagt og står frem som et godt eksempel for andre som ønsker å bygge noe.

Søknaden fremstår som veldig gjennomført, med vedlagt plantegning og god bildedokumentasjon fra start til slutt.

Vi får innblikk i hele byggeprosessen og liker godt at familien er med på flere av bildene, slik at motivene får liv og energi   I tillegg hadde de lagt ved adressen til datterens nettside, der vi kunne se flere bilder av hundene i aksjon.

Selvfølgelig ble vi også veldig sjarmert av disse små tassene…

Vi har tidligere snakket om hvor tøff og annerledes en vegg kan bli om man velger panel i ulike dimensjoner. Dette kan man også gjøre med kledningen ute! Blant søkerne til Eksteriørprisen 2009 var dette knøttlite tømmerhuset fra 1800-tallet, som har blitt løftet inn i fremtiden med spennende løsninger!

Huset som ligger idyllisk til i Søndre Land kommune, har blitt totalrestaurert og bygget ut både mot nord og syd.

Det har blitt valgt forskjellige takløsninger på huset, men den opprinnelige takvinkelen på 49 grader har blitt beholdt. De gamle husmorvinduene har blitt erstattet med orginale vinduer i hele huset.

Weatherboard-kledningen fra 60-tallet har måttet vike plass for ny liggende glatt grankledning med ulike bredder. Dette har gitt huset et moderne og spennende uttrykk!

Tradisjonelt ble den gamle låvekledningen satt opp slik, med ulike bredder. Dette har igjen blitt en trend, ikke bare på innvendig panel, men også utvending både på kledning. Klikk.no har skrevet om en tøff funkisvilla og Villa G er et annet eksempel.

Også på terrassen er dette på full fart inn. Ulike bredder på terrassebordene gir et mykere og mer naturlig uttrykk, noe som passer godt til det røffe «naturlig slitt» og drivved-uttrykket som er i trendbildet i dag. Vi har blant annet skrevet om en flott sørlandshage som har gjennomført dette i et uterom som smelter sammen med den kupperte naturtomten. Kanskje dette er noe dere har lyst på?

Utgangspunktet for denne søknaden til Eksteriørprisen 09 var et Block Watne-hus type 99 med Tyrolerhuspreg, bygget i 1979. De nye eierne mistrivdes inngangspartiet som var trang og beskyttet dårlig mot vær og vind.

Det ble satt opp et tilbygg på 15 m2. Dette er skjøtet på det eksisterende inngangspartiet med en forlengelse av taket i bakkant og en nedsenket del i forkant. Søylene er armerte søyleblokker, hver på 2 meter. Ytterste søyle er forlenget med en 5″x5″ trebjelke.

Det nye, romslige inngangspartiet har fått tregulv og en god og bred tretrapp hvor det øverste trinn er forsynt med ledbelysning. Det er murt opp en rustikk mur ytterst som en avslutning og for enda bedre beskyttelse for vinden.

Huseierne har blitt veldig fornøyde med det nye inngangspartiet sitt. Det er stort og funksjonelt, nå kan barnevognen stå ute i all slags vær!

Som en bonus ga løsningen hele huset et estetisk løft

Vinterferien er for mange synonymt med fjellet. Fjell, hytte og lange skiturer.

I følge Wikipedia blir fjellet assosiert med det frie liv, der individet kan ferdes uhindret. Nasjonalhelter som Henrik Ibsen’s uregjerlige Peer Gynt brukes ofte for å symbolisere dette livet, og mange andre diktere, som «fjellpoeten» Theodor Caspari og Aasmund Olavson Vinje har tilegnet store verker til fjellet og fjellvidda.

Fjell oppfattes som å bli viktigere som psykologisk motvekt i et stadig travlere og overfolket samfunn.

Det annekset vi har lyst til å vise dere i dag, ligger bortgjemt mellom skog og fjell i Vrådal. Det ble oppført i 2009 og var blant søkerne til Eksteriørprisen samme år.

Hytta er «kortreist» i betydning av at den er satt opp av en lokal byggmester og bygget av materialer fra farens skog, skjært på en lokal sag.

Eieren hadde sitt barndomshjem på denne naturtomten og annekset er oppført rett ved siden av hytta fra 1982. Under byggingen av annekset har det vært fokus på at byggene skal være stedstilpasset og falle godt inn i omliggende terreng.

Annekset har blitt forsøkt tilpasset i farge og utseende til omgivelsene og stilen er selvfølgelig også gjennomført innvendig.

Mange drømmer om egen hytte. Valg av område, stil og størrelse følger både trender og personlig smak, noe blant andre teknologi- og miljøhistoriker Finn Arne Jørgensen er opptatt av.  Han jobber med en bok med arbeidstittel Hyttedrømmen: Historien om den norske hytta, 1850-2010. Her vil nok mange kunne hente både kunnskap og inspirasjon til egen hyttedrømmer

Med vegger uten isolasjon, punkterte vinduer og et nakent inngangsparti svært utsatt for vær og vind var dette huset i Larvik en «Villa Gjennomtrekk» med ditto strømregninger.

Huset er fra 1924, opprinnelig satt opp med trekledning, deretter kledd med eternitt/asbestplater. Opprinnelige 6-ruters vinduer ble erstattet med husmorvinduer en gang på 70-tallet.

Under eternittplatene var det to lag med kledning. Innerst befant det seg et morkent reisverk og skadde bjelker som måtte erstattes.

Huset ble kledd med en kombinasjon av stående Tømmermannskledning (21x148mm) og liggende Dobbelfalskledning, begge lektet ut på impregnerte lekter. Pga skjevheter i reisverket ble all utlekting rettet opp med kiler for hver 50-70 cm, tilsammen nærmere 1500 kiler!

En dobbel bord av impregnerte materialer ble montert mellom den stående og liggende kledningen, for å gjenskape det opprinnelige uttrykket på huset slik de hadde sett på gamle fotografier.

Alle vinduer ble skiftet tilbake til 6.rutersvinduer i tilnærmet opprinnelig stil. Impregnerte bord ble brukt som vannbrett.

Inngangspartiet ble innbygd med et 10 kvm overbygg. Vinduene stammer fra en eldre slektsgård på Nalum som dateres tilbake til ca. 1910. Vinduene er pusset opp, kittet og malt på nytt.

Selvgjort er velgjort! Med gode tips og råd fra snekkerkyndige har huseierne gjort det aller meste selv. De er veldig fornøyde med å ha klart å tilbakeføre huset til en tilnærmet opprinnelig stil. Kombinasjonen av liggende og stående kledning er med på å gjenskape det gamle særpreget huset totalt manglet med plater.

Det tok nesten 3 år, men huset er nå lunt og varmt og strømregningen normal igjen

Har du også eternitt- eller asbestplater på huset? Siden 2003 har eternittplater blitt klassifisert som farlig avfall. Platene kan være brukt til takstein, veggkledning, himlingsplater og lignende i bygninger.

Når husholdningene selv foretar slike rivingsarbeider tas asbestplatene imot gratis på gjenvinningsstasjonene. Det forutsettes da at dette avfallet er forsvarlig innpakket i tett plast. Betjeningen på gjenvinningsstasjonen kan gi informasjon om emballasje og håndtering. Dersom asbestholdig avfall som ønskes levert ikke er forsvarlig emballert, må dette avfallet plasseres av leverandøren på anvist sted for emballering.

Dersom riving av asbestholdig avfall fra husholdninger eller virksomheter foretas av innleide håndverkere må disse ha nødvendig godkjenning for slikt arbeid.

I 2009 ble Veslemo i Sandefjord kåret til den aller første vinneren av Eksteriørprisen. Den gangen var ikke alle prisene vi i dag deler ut etablert, og blogging var  for mange et relativt ukjent fenomen. Derfor synes vi det er ekstra morsomt at du i dag kan se nye bilder fra Veslemo, og samtidig  lese blogginnlegget fra 2009.
Huset har rik detaljering og kledningen er av typen barokk.
Da Veslemo vant visste vi heller ikke at huseier, Amalie Ree tre år senere skulle søke jobb hos oss, og bli den første produktsjef for våre interiørprodukter.
Det er ingen tvil om at huset i Sandefjord har blitt tatt vare på og renovert av en ekte «treskalle». Mange av overflatene i huset har helt unike paneler fra testproduksjoner av våre kolleksjonspaneler. I atelieret hun bygde for premiepengene er en av de første testkjøringene av panelet Trollhvit montert både liggende og stående.
Hennes unike evne til å kombinere gammelt treverk med nytt gjør rommene personlige og sjarmerende.
Også uterommet har blitt oppgradert med en mix av gammelt og nytt treverk.  Utestuen er et perfekt sosialt samlingspunkt og rekreasjonssted.
Utestuen er utelukkende bygget i gjenbrukte materialer, mens det på uteplassen under epletreet er benyttet terrassegulvet Signatur grå.  Utearealene er en idyll av vakre prydbusker, vekster, og sittemiljøer.

Da Veslemo vant var det eksteriøret som overbeviste juryen med sin vakre kledning i profilen Barokk og omfattende detaljering. I dag er interiøret vel så imponerende! Gjennom hele renoveringsprosessen har huseierne hatt fokus på gjenskape det gamle gårdspreget. I stuen er det gamle tømmerveggene og grangulvet beholdt.
Det hvitmalte panelte taket gjør rommet lyst og luftig.
Også på badet er det en miks av gamle tømmervegger, nytt panel og listverk og gammelt treverk i mange av detaljene.
Mørke karmlister tar igjen fargen i de historiske gulvflisene.En skapseng utnytter plassen og gir mye skjult lagringsplass. Den smarte skapsengen på bildene under har Amalie laget av utlegg og avkapp fra panelkolleksjonen Tre bukkene Bruse.
Ved å skjære ut lukene etter at panelet er montert blir dørene diskret synlige og stripemønsteret fra de ulike panelene har fokus. Også under trappen opp i sengen er det bygget smarte hyller.På hovedsoverommet er gammelt treverk benyttet både til å bygge den unike sengen og den smarte skapløsningen som utnytter plassen under skråtaket. 

Med lav takhøyde er hvitt et klokt valg. Legg merke til den vakre vindusbelistningen og hvordan fotlisten er malt i samme farge som gulvet.

Kjøkkenet og spiseplassen følger samme harmoniske fargepalett.
Det er ikke mange eiendommer med så mye historie i vegger og gulv.
Ingen vet helt hvor gammel gården er, men den eldste dokumentasjonen er fra 1856 og her har det vært både gårdsdrift og søndagsskole.
Det er jo nettopp dette som er så spennende med gamle hus! Ulike eiere som setter sitt preg på rom og atmosfære og gir boligen den sjelen og personligheten som nye hus ikke har rukket å få.

Vår produktsjef interiør har utvilsomt satt sitt tydelige preg på dette flotte trehuset og vi ønsker Veslemo lykke til videre.
Vil du se enda flere bilder fra Veslemo kan du besøke Facebooksiden Amalie har laget; www.facebook.com/veslemo

Har du et nytt eller gammelt hus eller hytte der det er bygget eller pusset opp med tre håper vi du søker Inspirasjonsprisen!
Søknadsfristen er 1. desember hvert år og søknadsskjema finner du her.